Lille Dotti Hunter min, vi fant deg tilslutt. Vi ga ikke opp å lete. Lørdag 12 mai fikk vi en trist telefonsamtale fra naboen vår i Stavanger som hadde funnet deg bortgjemt i hagen sin. Dessverre var du ikke i livet:( Dette er jo så vondt. Nå hviler du under fine blomster ute på familiegården vår. Hvil i fred lille godgutten.
Her på bildet var du bare en liten kattunge når du bodde hos meg i Oslo. Du fikk nesten 2 fine år i Stavanger lille vennen. Du elsket Hunter støvlene mine, og ville helst bruke de som seng og leke. Du elsket å klatre i trær, og kirsebær treet i hagen hos mamma var ditt favoritt tre. Der kunne du ligge å sove i timesvis. Du likte å lage hytter i tepper i sofaen og sove sammen med broren din snute mot snute:) Du elsket også kyllingpålegg og sto alltid på to ben ved kjøleskapet som en liten lemur og ville ha noe godt... lille rare Dottien vår♡
♡
Jeg synes det er så fryktelig vondt å miste kjæledyr. De blir som familiemedlemmer for meg. Vi aner virkelig ikke hvorfor lille Dotti gikk å la seg til i hagen til naboen. Han var jo en frisk og rask ungkatt på nesten 2 år. Men blir katter syke eller skadet så pleier de jo å gå å gjemme seg.. Vi får aldri vite hva som har skjedd og det er kjempe vondt.. Hadde bare lille kommet hjem i stedet for å gjemme seg bort...
slike tanker plager en..
slike tanker plager en..
pictures by a norwegian housecat
2 kommentarer:
Nei, nei, nei!
Dette var kjempe vondt å lese :(
Håper det vil gå bedre etter hvert, han ligger og sover godt under blomstene nå <3
♡♡
Legg inn en kommentar